Knut Bøvre fra maraton til kreft til maraton, senest Paris Marathon 3. april
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Apr 2022
Knut Bøvre fullførte i går Paris Marathon, en ikke helt uvanlig opplevelse for en langdistanseløper, men for Knut var det både et maratonløp og en seier over kreften.
På facebooksiden "Løpeprat" la han ut dette innlegget etter løpet i Paris:
Løpeglede og mål.
Det siste halvåret har jeg tenkt. Mye.
-Tenkt på hvordan løping og gleden ved trening påvirker hvordan vi kommer oss gjennom hverdagen.
-Tenkt på hvor heldig jeg er som kan holde på med dette her.
-Tenkt på hvor jeg hadde vært om jeg ikke kunne løpe.
-Tenkt på hvor mange flotte løpere som bryr seg.
Kort fortalt fikk jeg påvist kreft i fjor.
Det er en utrolig brutal beskjed å få. Kreft er et så hardt og dramatisk ord.
Samme dag som jeg fikk diagnosen gikk hodet over i nødmodus. Jeg hadde heldigvis løpingen som en stor og viktig del av livet mitt.
Tilfeldighetene ville ha det til at jeg samme dag fikk mail fra Paris Marathon om at påmeldingen åpnet. Det skulle bli mitt (kanskje hårete) mål. Påmelding ble ordnet samme dag.
To dager senere var jeg nok en gang så priviligert å få være fartsholder på @oslomaraton. Jeg fikk også løpe Berlin Marathon like etter. Det ble det siste løpet før operasjonene.
Jeg har trukket vinnerloddet, min krefttype hadde veldig gode prognoser og etter siste kontroll fikk jeg beskjeden jeg knapt hadde håpet å drømme om: helt kreftfri og ingen skader eller bivirkninger.
Jeg var så heldig å slippe med skrekken.
Det å komme gjennom tiden med usikkerhet og tanker hadde bare ikke gått uten løping og det vanvittig flotte løpemiljøet.
Vi har nok alle våre grunner til å løpe og å føle glede med det, se fremganger og kanskje sette rekorder.
Jeg tror det viktig å sette seg mål, kanskje også litt i overkant av hva du tror du klarer.
Kanskje det er å løpe 5k, 10k eller andre distanser? Eller kanskje bare det å komme seg ut. Du kan bli overrasket over hva kroppen og hodet kan få til.
Løpskalenderen for resten av året er fylt opp. Det jeg gleder meg aller mest til er å på nytt få være fartsholder i Oslo Maraton! Det er lite som gir så mye som å se andre oppnå sine kanskje hårete mål.
Håper vi løpes!
PS. Løp Paris Marathon som planlagt i dag og hadde en helt fantastisk tur! Sitter og kjenner på en liten tåre i øyekroken nå. Den minner meg på hvor heldig jeg er
6. oktober i fjor skrev han dette innlegget på facebook:
Dette var et innlegg jeg aldri trodde jeg kom til å skrive. For tre uker siden fikk jeg den uvirkelige, brutale beskjeden vi tenker vi aldri kommer til å få: Du har nok fått kreft…
Også jeg som har ansett meg selv som rimelig sprek og frisk og har aldri vært borte en dag fra jobb.
Kreft er et usedvanlig hardt og brutalt ord. Det setter i gang mange tanker og prosesser. Er det slutt på all moro nå, må jeg legge løpingen og fjellet på hyllen? Jeg har jo så mye mer jeg har lyst til å gjøre.
Jeg var heldig og ble operert allerede i dag. Alt har så langt gått veldig fint, legene er godt fornøyd og prognosene for å bli helt frisk er veldig gode
Det er jo veldig individuelt hvordan man reagerer og ikke minst hvilke muligheter man har etter en behandling. Jeg bestemte meg tidlig at dette er kun er en hump i veien og det skal ikke få hindre meg i noe av det jeg elsker mest.
Jeg fikk beskjeden torsdag for tre uker siden.
Allerede samme dag som jeg fikk diagnosen begynte planleggingen av 2022 sesongen og påmeldingen til Paris Marathon i april ble ordnet.
To dager etter beskjeden var jeg nok en gang så heldig å få være fartsholder på @oslomaraton, forrige helg løp jeg Berlin Marathon igjen.
Om fire uker SKAL jeg løpe New York Marathon for fjerde gang
Det blir kanskje ikke en optimal oppkjøring eller pers denne gangen men du verden som jeg gleder meg!
Og hva er så poenget med denne posten?
Tja, kanskje litt for å avmystifisere det vi kanskje ikke tør/vil snakke om. Og kanskje også for å slå et lite slag for løpegleden og hvordan den kan hjelpe under noen av livets opp og nedturer. Løpegleden gir meg gi så vanvittig mange flotte opplevelser og så mange fantastiske løpevenner, det er jo dette som er meg og dette skal jeg fortsette med!
For en fantastisk motivasjon!
Nå nyter jeg siste rest av narkosen og en vanvittig god kopp kaffe. Og om alt går etter planen rusler jeg hjem herfra i morgen
Jeg sier som Arnold: I’ll Be Back!
Vi løpes
Kommentarer
Logg inn for å skrive en kommentar.